regnpiken

Har det gått to år allerede?

Mye er likt:
Sveinung går på skole, bare at det er slutten av andreklasse, og ikke begynnelsen av første.
Vi bor fremdeles i samme leilighet. (Ikke dårlig til å være meg...)
Og ja, jeg bor alene.

Men veldig mye er skjedd:
Vi har blitt kjent med naboene. Enda bedre kjent med!
Jeg har fått meg ny jobb. Og kan påstå at jeg blomstrer...

Og nå husker jeg HVORFOR det er gått to år. Blogg.no sletter innleggene før jeg får lagt de ut... :P

En kompis og jeg har fått dilla på fiske. Så snart anledningen byr seg, drar vi på fisketur. I dag skulle vi prøve anbefalte steder med anbefalte kroker. Inklusive kroken ekspeditøren sa han tød til når ingenting annet ga napp. Været var overskyet og perfekt for storfiske.

Vi er tydeligvis ikke særlig drevne. Det vil si, vi har slettes ikke fiskelykke. I dag så vi masse store fisk et sted, men alt vi fikk på kroken er hva jeg kaller ræl (grønn tang) og skræl (rødbrun tang). På det neste stedet hoppet en fisk opp av vannet etter agnet mitt, men likefullt klarte jeg ikke å få ham helt på. Jeg fikk derimot tre sjøpølser (ser ut som slappe baller). To kroker lot jeg "meget velvillig" være igjen i vannet. Tre timers fisketur. To stenger. Null fisk. Sukk!

De siste årene har jeg vært en god del i Stockholm. Både business og pleasure. En helt fantastisk skandinavisk storby. Og nå satt jeg og bladde i gamle album på pcén og mimret. God mat, god kaffe (veeeeldig viktig) og ikke minst, utrolig mange bra designbutikker, både klær og interiør.

I morgen eller søndag (eller kanskje mandag) braker det løs. Da er jeg på på side 2 i den nest største avisen i Bergen!!! Ikke som side2-piken som finnes i en rekke engelske aviser. Åneida! Et ordentlig intervju! Med bilde. Vurderte om jeg skulle kontakte manageren min, og be ham komme med en pressemelding for å kunne besvare riktig, i alle fall politisk korrekt.

Den unge journalisten mannet seg opp og spurte meg om hva jeg skal se på tv i høst.


Himmelblå, Frustrerte fruer om det kommer. Og så Nytt på nytt da.

Lader mobilen og venter storinnrykk av responser på sms og telefon resten av helgen. :)


Sønnen min skal forøvrig se "Alt mulig. Og Wall-E" på tv i høst:)

I går hadde jeg faktisk tenkt å blogge om hvor glad jeg var i ikea, og at ettermiddagen skulle tilbringes der. Bokhyllesystem til sønnen min sitt rom er på tide å få på plass, ettersom leker slenger inne på rommet hans. Ikke så lett å få beskjed om å rydde opp, når det ikke er noen steder å rydde tingene!

Jeg sjekket naturlig nok varelageret og det var PLENTY av vår utvalgte hylle! Inklusive skuffer og skapdører. Nada problem...

Naturlig nok ikke. Etter å ha stått i endeløs lang matkø (torsdag er tross alt raspeballdag), trålt gjennom hylleradene oppe og nede, samt plukket med litt som jeg bare "måtte" ha her og der, gikk vi inn på varelageret bare for å registrere at det slettes ikke var noen av utvalgte bokhylle igjen. Åh, så typisk! Ikke engang de grønne te-lysene jeg hadde bestemt meg for på forhånd hadde de. Men likefullt; hvordan i alle dager går det an å bruke 542 kroner på ting man i utgangspunktet ikke kom for å kjøpe. Og bare det???

Søsteren min har begynt å blogge om sitt hverdagsliv, og mamma sendte meg ivrig lenken. Utrolig fine bilder, små kommentarer og lenker til sider der man kan bli ytterligere inspirert. Og imponert!

Og så tenkte jeg... Hva er det som egentlig er så fryktelig hemmelig som står på bloggen min? Rett nok skriver jeg tidvis svært ærlig, og har jo blant annet ikke skjult at jeg ikke trivdes så bra på gammel arbeidsplass. Jeg har ikke så mange interessante og fine bilder å vise til (sant og si vet jeg knapt nok hvordan man legger det utpå), men det er jo litt kjedelig å bare synes for noen ytterst få. Så nå har jeg latt det stå til. Jeg har lagt sjelen min på nett, til eventuelt spott og spe.

Og tadaaaa; lesermassen økte sikkert med 100%!!! Da gjør det jo ikke noe om ikke like mange liker det de leser;)

Litt hektisk dag i går, med "lang" dag på jobb, rett på spinningsykkelen hjemme og så passe sønnen min hos eksmannen mens han var på et kort møte. Men da jeg kom hjem sent i går kveld, tente jeg alt som var av telys på stuen, som ei venninne av meg forøvrig hjalp til å ommøblere på mandag, og sank ned i sofaen med en bok.

Hallo! Hvorfor har jeg ikke gjort det på lenge?

Lyden av stillhet og rolig belysning var jo usedvanlig deilig. Det skal definitivt gjøres om igjen!

I går var sønnen min på beøk hjemme hos meg fordi pappaen skulle noen ordne med dette og hint i byen. Sønnen min roper ikke lenger "jeg er ferdig" fra toalettet, men at han har kommet så veldig mye lenger i utviklingen var for meg en stor overraskelse.

Han var på do mens jeg laget middag. Vi spiste, leste bok og snakket litt før pappaen kom og hentet ham. Det var først da jeg måtte mitt lille ærend. Og det er da jeg ser det og husker. Det var jo tomt for toalettpapir på rullen sist jeg hadde vært der. Og så har altså den skjønne gutten min tatt vekk tom rull. Gått i skapet under vasken og hentet frem en ny. Og hengt den opp "rett vei". Og kastet den tomme rullen i søpla. Bør man forvente såpass av en seksogethalvt(viktig!!!))åring, eller har jeg grunn til å være litt overrasket og ikke minst imponert?

Kjære vene.
Hvor dumme skal mennesker kunne bli?

Jeg skal ikke påberope meg å ha lest bibelen. Jeg har prøvd å lese i det nye (eller var det det gamle) testamentet noen ganger, men ender bare opp med å lese en lang rekke om den og den som var sønn og datter av dette og hint. Kristne liker å berette om Guds ord om homofili og siterer i hytt og gevær fra bibelen. Jeg for min del hadde faktisk ikke blitt overrasket om det innledningsvis faktisk var referert til "...Abraham fikk sønnene Peres og Josef med Tamar, sønnene ble oppdratt av Abraham og Eljakim". Det går i ball hver eneste gang jeg prøver å få med meg oversikten over slektsleddene fra Abraham til David (hvem er det) og frem til Jesus.

Det må ha gått i ball også for den nordirske politikeren, Iris Robinson. Hun har blandet sammen homofili og pedofili, og i mine øyne gjort en meget stor synd. "Det finnes ingen så ussel handling som å misbruke barn, bortsett fra homoseksualitet og sodomi", sa Robinson i et innlegg i parlamentet i juni. At det er usselt å mishandle barn, ja. Det kan i og for seg sees på som MER enn en ussel handling... Men å likestille homofili med dette er rett og slett absurd! Hun kan referere så mye hun vil til bibelen, og at hun "(bare) prøver (...) å nå ut til folk, og å elske dem". Et slikt menneskesyn skal aldri måtte aksepteres!

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/22/541468.html

Jeg er tante til verdens skjønneste jente allerede, men i dag eller i morgen kommer det ei lita tulle til til verden. Lurer litt på om eldstemann aksepterer at hun må dele tronen med lillesøster. Har man hatt enevelde på mammas, pappas og besteforeldres oppmerksomhet i over to år, må det være litt av en omveltning!

Er så spent på den lille og håper alt går bra med mor og barn de neste dagene:)

Okei, folkens. I helgen er det meldt strålende sol alle dager. I Bergen!
Igjen!

Tross bloggnavnet mitt. Jeg elsker sol og varme. Og å sitte ute i solsteiken med god mat på grillen og enda bedre venner rundt bordet. Lage deilig latte (eller enda bedre: islatte) til "dessert" og høre ungene vine av fryd mens de koser seg i lek med nabobarna. Nei, da kan faktisk ikke livet være bedre:)

Gleder meg sånn til helgen!

På vei til barnehagen i går, lurte min sønn på om det gikk an at to gutter var kjærester og to jenter var kjærester. "Ja, det går fint", svarte jeg, og fortalte at to venninner av meg bodde sammen, og at det visste han jo. "Vet du hva det kalles når to av samme kjønn er kjærester?" Det visste han ikke. "Det kalles å være homofil", sa jeg.




"Hmm? Politibil?" spurte min sønn...


Så nå ser jeg det altså for meg, homofile som kommer ut av skapet og erkjenner at de er politibiler. De har i det minste lov til å kjøre i "feil" fil;)

Hadde det ikke vært for at de som ringer inn på jobben og spør om hvor mye de kan få i boliglån ofte var i en ekstra vanskelig situasjon hadde det søren meg vært fristende å svare at de garantert ville fått minimum 3 mill. Og deretter bare fortsatt: "Neida, vi trenger ikke noen opplysninger om hustandens størrelse og inntekt. Har du forbrukslån du betaler på i dyre dommer, for all del vi ser bort fra de utgiftene når vi beregner hvor mye du kan få i lån. De lånene er jo tross alt så dyre..."


Sukk...

I det siste har jeg følt meg usedvanlig slapp og sliten. Først i går oppdaget jeg at det trolig var pollensesongen som ødela meg, litt sent å oppdage da vel og merke. I år som i fjor og året før der får jeg ikke startet med medisiner før snuen setter inn, med påfølgende hodepine og svinende øyne... Dessuten har jeg hatt evigvarende mensen etter at jeg begynte med nytt p-pillebrett. 10 dager har jeg vært i perioden nå, og folk skal være faen så glad for at jeg ikke har PMS. Men i den anledning var det jeg kom på at det kunne være at jeg i tillegg var slapp pga jernmangel... Eller jernvaremangel som jeg så fint sa, totalt uvitende at en slik uttalelse kan hende bekreftet at "ja, Regnpike, du har jernmangel... Du klarer ikke engang uttale ord korrekt...".

Ser derfor for meg at jeg en dag stikker innom den lokale jernvarehandelen og ber om skiftenøkkel og spiker for å veie opp for min jernvaremangel:)

Jeg har definitivt gått på både en og to og tre kneiker i livet. Jeg tror egenlig jeg har gått på litt flere enn den gjengse jevnaldrende. Sånn som skjer... Likevel er jeg ganske så happy. Og ikke så rent lite stolt. For hvert fall har jeg klatret meg opp igjen. Raskere og raskere. Jeg vet vel en del mer om hva jeg skal gjøre for å klare det. Nekter å innse at slaget er tapt, samtidig som jeg er flinkere til å akseptere ting som de er. Noen ting er ideelle selv om de ikke er perfekte. :)